Det var greit å gå opp til hullet, nesten som Gaustatoppstien. Skummelt å gå gjennom hullet, der det var laget trapper ned i bunnen, og fin sti opp igjen, til jeg igjen hadde utsikt mot verden. Gjennomtrekk, selvfølgelig, men sola skinte. Ned på andre sida var det nesten som Bruberdalen, ganske steinete, og jeg gikk ytterst forsiktig. Siden jeg ikke skulle rekke noen båt eller buss, kunne jeg jo bruke den tida som var nødvendig. Det var deilig å komme ned til havet, og vandre på en liten vei langs fjæresteinene. Hadde jeg hatt med niste, ville jeg sittet og kost meg der, kanskje til og med badet, for det var nydelig sandstrand.
På tilbaketuren tok jeg de sideveier som var mulig, og fikk et bilde av et gammel,t ganske stort hus. Lurer på hva det er brukt til ?? Det er vemodig å se slike hus, skaper en nysgjerrighet, og det blir som minnesmerker.
En rusletur gjennom en død by, søndag er det ikke mye som skjer. Tok en middag på stedets angivelige beste spisested Bona Mat og Vinstue. Aldeles nydelig kveite, og tok meg jammen et glass rødvin.. skeiet litt ut denne siste dagen i morsslektens barndomsby.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar