Oppsummering/evaluering

Da er turen kommet til en ende, det er nesten vemodig og rart at jeg ikke skal ut å kjøre i morgen....

Det har vært en fantastisk tur, alle delmål er nådd og mer til... Værguden har vært med meg i 21 dager, selv om noen ganske få regndrypp var nødvendig for å klarne luften . Det har vært lite trafikk, ingen uhell hverken med meg, bil eller sett andres uhell. Overnattingsstedene har vært brukbare, litt forskjellig kvalitet, men greit nok. det må vel innrømmes at 3875,8 km kjennes på kroppen. Dagsetappene har variert veldig, og jeg har også tatt noen hviledager, det tror jeg er nødvendig. Severdigheter jeg ville hatt sett var ikke åpne for sesongen, de åpner stort sett ca 20 juni.

Men jeg fikk sett det jeg hadde tenkt. Turen startet jo med DNT's Landsmøte i Loen, bildet er fra en utflukt til Oldenvatnet like ved.

Ålesund var en by jeg gjerne kommer tilbake til..

Molde fikk jeg ikke draget på...

Atlanterhavsveien var like flott som forventet, det blåste kaldt, men....

Kristiansund var liksom veldig oppstykket, men baccaloen var god...

Vestkapp eller Stadt var et av målene , har jo vært på Nordkapp tidligere, og kanskje igjen neste år, hvem vet !!!

Og Røros..... jeg kommer tilbake hit også, en gang...

Så ble det en ekstra bonus å lytte til historien om Jo Gjende, både på Gjendesheim og i Sikkilsdalen.

Ja, og Trollstigen og Ørsta dukket også opp underveis...

Norge er et så vakkert land, med så mangfoldig natur, fine veier, og flotte overnattingssteder, at det er bare å pakke bilen og dra... Jeg kommer gjerne med tilleggsopplysninger om du er interessert..

Tusen mange takk for alle likes og kommentarer underveis.... det er kjempehyggelig....


Takk for meg..

Røros til Strømmen

Et av de siste fjell med snø på var Håmmålsfjellet, som ligger øst for Glomma. Nå gikk veien nedover fra Røros mot Elverum, på veier som gikk nær svenskegrensen. Det finnes ikke bakker, bare laaange sletter med bjerkeskog eller furumoer.. Heldigvis litt svinger her og der, ellers hadde jeg sovnet.

Selv om det ikke var søndag idag, måtte det bli en 'kirkedag'... hva ellers kan man ta bilde av i et slikt landskap ? Dette var Klokkhuset i Najordet.....mindre kunne det vel ikke være !!

Femunndsjøen

Og hvem har vel hørt om vintergraver ??. En merkelig, men fornuftsmessig ordning.

Sjekk denne byggeskikken, selv om det var litt avstand. Alle husene lå inntil hverandre i vinkel... Smart, men merkelig.

Tufsingdal Kirke, veldig kjedelig.

Endel av området var dekket til av denne gulhvite mosen. Som en dekorasjon...

Sømådal Kirke, ikke ofte at kirker er tømret..... liker slike mørke kirkebygg..

En gammel hydraulikkpumpe sto bortgjømt ved en Landhandel.

Ikke ofte det går reinsdyr i veien, de så nesten skabbete ut, siden de er i hamskifte.

Engerdal Kirke.... og

Og her er Gjermund Eggen i fint driv...

Laaaange strekninger, uten annet enn furumoer å se... Fine veier, så sånn sett var veien verd å kjøre...

Osen Kirke var også ganske mørk, og delvis tømret, den ogaå...

Dagen hadde flee stopp på grunn av veiarbeid....det er bare å smøre seg med tålmodighet...

Jeg hadde idag reist fra Røros, sydover Bromma, til Isterfossen, tok av til Rena ved Os, langs Engeren, Trysilelva og til Osensjøen, ned til KOngssvinger.. Noe vei var stengt, og trafikken ble ledet inn på en litt smalere  vei, og mer eller mindre ned til Strømmen der min datter bodde. En lang dag, nesten 45 mil er langt, selv for meg... Så er det hjemtur i morgen.

Mot øst

Sikkildalsseter er kjent for sitt hesteslipp ved St.Hans- tider, og selvfølgelig for Prinsehytta.. Jeg var mer interessert i at Jo Gjende hadde ferdes i disse traktene, og  fornemmet hans ånd her. Dessverre var det iskaldt å være ute, så jeg koste meg inne, og brukte dagen til en hviledag. Det var bare en hestemann og jeg som var gjester, han var fra Trøndelag og pleide å være her en gang i året.

Dette hadde vel engang vært en kjempe i veikanten, nå måtte den bøye seg i støvet for tidens tann.

Stoppet i Skåbu , og fikk komme inn i denne vakre kirken , som hadde treutskjært både altertavle og talestol.. Absolutt et besøk verdt.

Landskapet endret seg nå.. Det var vide vidder, fjellene kom nå mer på avstand, og var ikke snøkledde og spisse.

En skigard til pryd og nytte.

Prøver her å formidle hvor bratt det var i denne dalen ned fra Skåbu mot Vinstra. Elva går dypt nede i dalen, og veien går sånn midtveis i dalsuda.

Vi har en fantastisk flora i Norge. Ganske enkle smørblomster kan være nesten som et maleri.

Hvorfor er disse kuplene på uthustakene hvite ????

Vide vidder opp mot Dovre.

Jeg bare måtte stoppe og kjøpe rømmegrøt her, og den kan anbefales.. nydelig... og så ble det jammen rømmevaffel til dessert.

Eysteinkyrka på vei ned fra Hjerkinn.

Veldig rare sandvoller nedover dalen mot Alvdal.

Stoppet på et nye Aukrustsenteret i Alvdal. Flott og det meste kostet penger.

På vei til Rorøs så jeg denne rare brua.

Noen hus langs elva.

Trange gater på Røros.

Sikkilsdalsseter

Snø i lufta til frokost, det er neimen ikke noen midtsommertemperatur. Snakk om å   være heldig med været i går!  Tok veien over Valdresflya til Bygdin, der Jotunheimveien begynner. En vei jeg ikke hadde kjørt før, den åpnet for sesongen for en uke siden, og det kostet 100,- å kjøre her.

Ikke ofte å se reinsdyr så nære veien, og det var bare simler, iallefall så jeg ikke noen bukker.

Har kjørt over 'flya' med mer snø, men brøytestikka sier vel litt om snømengden vinterstid.

Dette skiltet har trigget nysgjerrigheten tidligere, og endelig skulle jeg få anledning til å kjøre den. En spennende fjellvei, sier omtalen. Nå hadde det kanskje vært en annen opplevelse i solskinn, men greit nok.

For de som vil stedfeste denne veien nærmere, så går den altså fra Valdres til Gudbrandsdalen. Dagens reisemål er nær Skåbu, så det passet fint.

Vinstervatnet som veien gikk langs, var langt.. veien gikk delvis helt ved vannet, og hadde fint dekke av oljegrus. Tydelig at den var utbedret i senere tid. Høyeste punktet på denne veien er 1230 moh, og den er 45 km lang. Veien sto ferdig i 1954.

Denne veien må jo være helt super for folk som ikke går i fjellet, men som heller kan oppleve fjellet fra bilvinduet. Her går veien gjennom fjellheimen som en merket sti.

Jeg stoppet  ved Haugseter Fjellstue, og der var kaffen klar, selv om det var tidlig på dagen. En veldig hyggelig vert som beklaget at noe til kaffen kunne han ikke by på, annet enn en sjokolade. Snakket senere på dagen med noen som hadde spist middag der, og de kunne ikke få fullrost maten. Altså verdt å anbefale.

Det må ha værten eller annen sykdom på løvskogen langs veien, for mye av bjørkeskogen var død. Merkelig..

Som bildet viser, var det skikkelig snøvær en stund.

Kjekt og fornuftig med utedoer midt på vidda...

Utsikten fra Sikkilsdalsseter som ble dagens overnattingssted... Sikkilsdalshornet til høyre i bildet. Sikkilsdalen er jo kjent både for hesteslipp, Statens Hestehavn, og for Prinsehytta. Det var egentlig en svensk kronprins som eide den, men som ga den til norske kronprinsen i 1924. Jeg hadde tenkt meg opp på dette fjellet, men det var brattere enn bildet viser, og det er sååååå kaldt.  Kanskje det er litt pinglete, men.....

Her går da altså MoPrins og passer på haremet sitt.. Nå er ikke hest akkurat mitt fagområde, men å ha vært her, er litt spesielt. Hester er allrighte dyr. Og Jo Gjende sies å ha vandret også i dette området...