Sikkilsdalsseter

Snø i lufta til frokost, det er neimen ikke noen midtsommertemperatur. Snakk om å   være heldig med været i går!  Tok veien over Valdresflya til Bygdin, der Jotunheimveien begynner. En vei jeg ikke hadde kjørt før, den åpnet for sesongen for en uke siden, og det kostet 100,- å kjøre her.

Ikke ofte å se reinsdyr så nære veien, og det var bare simler, iallefall så jeg ikke noen bukker.

Har kjørt over 'flya' med mer snø, men brøytestikka sier vel litt om snømengden vinterstid.

Dette skiltet har trigget nysgjerrigheten tidligere, og endelig skulle jeg få anledning til å kjøre den. En spennende fjellvei, sier omtalen. Nå hadde det kanskje vært en annen opplevelse i solskinn, men greit nok.

For de som vil stedfeste denne veien nærmere, så går den altså fra Valdres til Gudbrandsdalen. Dagens reisemål er nær Skåbu, så det passet fint.

Vinstervatnet som veien gikk langs, var langt.. veien gikk delvis helt ved vannet, og hadde fint dekke av oljegrus. Tydelig at den var utbedret i senere tid. Høyeste punktet på denne veien er 1230 moh, og den er 45 km lang. Veien sto ferdig i 1954.

Denne veien må jo være helt super for folk som ikke går i fjellet, men som heller kan oppleve fjellet fra bilvinduet. Her går veien gjennom fjellheimen som en merket sti.

Jeg stoppet  ved Haugseter Fjellstue, og der var kaffen klar, selv om det var tidlig på dagen. En veldig hyggelig vert som beklaget at noe til kaffen kunne han ikke by på, annet enn en sjokolade. Snakket senere på dagen med noen som hadde spist middag der, og de kunne ikke få fullrost maten. Altså verdt å anbefale.

Det må ha værten eller annen sykdom på løvskogen langs veien, for mye av bjørkeskogen var død. Merkelig..

Som bildet viser, var det skikkelig snøvær en stund.

Kjekt og fornuftig med utedoer midt på vidda...

Utsikten fra Sikkilsdalsseter som ble dagens overnattingssted... Sikkilsdalshornet til høyre i bildet. Sikkilsdalen er jo kjent både for hesteslipp, Statens Hestehavn, og for Prinsehytta. Det var egentlig en svensk kronprins som eide den, men som ga den til norske kronprinsen i 1924. Jeg hadde tenkt meg opp på dette fjellet, men det var brattere enn bildet viser, og det er sååååå kaldt.  Kanskje det er litt pinglete, men.....

Her går da altså MoPrins og passer på haremet sitt.. Nå er ikke hest akkurat mitt fagområde, men å ha vært her, er litt spesielt. Hester er allrighte dyr. Og Jo Gjende sies å ha vandret også i dette området...