Vestkapp - en ny utrolig opplevelse

Lekreste hytte jeg har bodd på... tilog med friske blomster i en vase på bordet... det skal ikke så mye til for å føle seg velkommen.. Det var kald vind, men glimt av blå himmel lovet godt...perfekt kjørevær.

Måtte innom et verksted for å skifte en kjørelyspære, og kom sent avgårde. Veldig serviceinnstilt i Ørsta, får hjelp med en gang.

Det gikk en ferje over fjorden som hadde kortet litt ned på avstanden, men jeg valgte å kjøre nedover langs fjorden.

Denne digre betongfrosken sto nesten i krysset der veien gikk til Fyrde og videre...

Veien gikk langs Austefjorden, veldig smal , og ikke annet enn skog å se, selv om veien gikk nær sjøen. Over fjellet til Nordfjordeid var det veldig fint, til dels en trang dal.

Denne flotte hagen med utrolig mange forskjellige Rhododendron lå rett før Leikanger, og jeg bare 'måtte' ta et bilde..

Morsomt med navn... Nordkapp har jeg besøkt 3 ganger, og der heter det også Honningsvåg. Nå var det Vestkapp som sto for tur, og Sørkapp er på Svalbard, så da vet jeg ikke .........

Det var noen sorte får langs veien, og kanskje de blir grå med alderen, de også !!!

Vestkapp er nådd.... det er egentlig en meterologisk stasjon. Kult å komme hit... Utsikten var formidabel i alle retninger... Litt disig var det, så det ble vanskelig med sylskarpe bilder, men det får stå seg....

De holdt på å bygge er senter der oppe, dessverre, da blir også her naturen tilsidesatt..

Det var blått hav og blå himmel  i alle retninger... kan jo ikke bli bedre !!!!

Kartet viser Stadlandet, en halvøy ut mot vest...

Veien ned til Honningsvåg var heller ikke av de bredeste. Heldigvis er det fremdeles liten trafikk...

Nede i Ervika lå et kapell , reist til minne om noen russiske krigsfanger som døde her... Det lille bønnehuset var åpent, og det var anledning til å gå inn for å meditere eller tenne lys, sto det, men det var ingen benk der inne....

Å rusle på stranda med bare ben, er en nytelse, selv om det var for kaldt til å bade. Satt og bare kunne nyte stedet med sus av brenningene som slo mot land... en uvirkelighet nesten, og jeg satt vel en times tid.

På veien opp fra Leikanger over til Selje etterhvert, tok jeg en avstikker til Hoddeland, med en like flott strand, noe som en brettcampngplass vitnet om.. bare synd jeg ikke fikk se noen i action. Dett korset i stein er til minne om ...

Historien kan leses her....

Veien ned til Hoddevika var også et veianlegg aom var imponerende.. Og da får det være sist bilde fra en fantastisk dag... Den endte på Selje Hotel i Selje, litt luksus kan man vel unne seg innimellom..