Jo Gjende

Dagen startet med et fantastisk vær, tross iskald vind. sola skinte fra mye blå himmel , og Gjende lå blå ok lokkende for de som skulle ta båten inn til Memurubu? for å gå Besseggen. Jeg var heldigvis ikke en av dem...

Jeg hadde meldt meg på en tema-tur om Jo Gjende, fjellmannen og jegeren fra disse traktene. Tross bare jeg som påmeldt, gikk turen som planlagt, og denne mannen fra Raak og Draam (finnes på FB)  var guiden. Takk til DNT og Gjendesheim Turisthytte som lot turen gå...

Etter en grei innledning, gikk turen langs Gjende-vannet, hele tiden fortalte guiden fra Jo Gjendes liv. Halvveis stoppet vi, og guiden fortalte om fjellene rundt, relatert til episoder i Jo Gjendes liv. Man ble hensatt til en annen tid, liksom.

Hvem var så denne figuren Jo Gjende?  Han var født Jo Tjostolvsson Kleppe, ble tidlig foreldreløs, og vokste opp hos en tante. Han kom tidlig på kant med bygefolk og presteskap, var mer interessert i jakt og fiske, enn undervisning og gårdsarbeid. Han bygde seg etterhvert en liten stue her ved Gjendeosen og bodde alene her i mange år. Noe kvinnfolk ble det dårlig med, selv om han ble stevnet i en farskapssak, og angivelig hadde en datter med en seterjente. Han drev reinsjakt, og var også guide for engelske jegere. De digre skiferplatene som står ved hytteveggen, bar han opp på sin rygg, og brukte dem antakelig til motvekt for vinden.

Båthuset til Jo Gjende til høyre i bildet.  Disse husene står rett overfor Gjendesheim, så turen gikk ikke dit, men guiden pekte og forklarte, og jeg gikk senere på dagen bort for ¨fornemme sjelen til Jo Gjende.

Turen avsluttet imidlertid med en salutt av svartkrutt, med grundig forklaring om hvordan slik ladning foregikk. Interessant for meg som har vokst opp med våpen, selv om jeg ikke har skutt med annet enn pistol.

Her ser vi turisthytta i bakgrunnen, elva imellom, og Gjende-tunet.
Det er skrevet flere bøker om Jo Gjende, selv om mye er fra folkemunne, finnes det dokumentasjon på mye i hans liv. Det er fascinerende med slike mennesker som lever sitt eget liv, og trosser både mennesker og naturkrefter.

Jeg er ydmykt takknemlig for at jeg fikk høre verbalt om denne mannen, og også de flotte dikt som guiden hadde skrevet selv.