Veien videre

Skyene lå tungt over Geitfonneggja i morgentimene, men det var tid for veien videre.

Over fjellet var det fin vei, lite trafikk og ganske flatt ut til toppen av Ørneveien. Siden dette er en nasjonal turistvei, skulle man forvente flere biler, men.....

Her skimtes et skip i det fjerne, før nedstigningen til Geiranger. Denne Ørneveien ble allerede åpnet i 1954, og er Geirangers eneste helårsveiforbindelse. Vakkert når de hvite cruiseskipa lyser opp innerst i Geirangerfjorden.

Vakkert med fosser i fjellsiden.

Taket hadde blåst av for en stund siden, men slike bygg minner om en fordums tid.

Oisann, det var sannelig to hvite svaner....

Det må være spesielt for turistene å komme inn denne ganske trange Geirangerfjorden.

Synes det er nostalgisk å se slike gamle uthus, dette ser ut til å være i bruk fremdeles.

For de er digre disse cruiseskipene.

Ikke lett å snirkle seg frem mellom alle disse bussene.. Her må man ikke ha det travelt.....

Og hva så jeg i Geiranger ???

Som ekspostdame måtte jeg ha med dette, men det var selvfølgelig ikke åpent akkurat da..

De kunne dessverre ikke bli avbildet sammen med meg !!!!! De snakket ikke norsk, de var fra Serbia, tror jeg, og jeg prøvde å si at de kunne ikke være vikinger når de ikke var fra Norge, men de ville ikke høre ....

Måtte ha med meg Knuten, en vegsløyfe på den gamle veien. Den er nå bevart som et eksempel på gammel veibyggerkunst.

Veien går altså opp her , i det grønne. Utrolig mange svinger, og tildels smal vei.

På en fjellhylle underveis lå denne klyngen av små hus, som sikkert har vært en seter. Utrolig at de ikke er tatt av ras eller storm og vind. Må ha vært ganske ensomt å ligge/bo her.

Vegstandarden har blitt bedre...

Ved Djupvasshytta går veien opp til Dalsnibba. Det er vel et 'must' å kjøre opp, men det kostet 100,- å komme opp i tåkehavet uten utsikt. Veien var allikevel verd å kjøre, den er utbedret endel siden jeg var her for mer enn 30 åt siden.

Synd å forlate fjellheimen for denne gangen. Veien gikk nå retning Stryn, gjennom tunneler for det meste. Videre til Grodås, og så E39 til Volda og Ørsta, der jeg fant en ledig campinghytte. Et besøk hos en hagevenninne som har hjemflyttet hit til Ørsta, ble dagens avslutning.